Generelt, i normal produksjonstilstand, kommer materialene inn i fôringsseksjonen og kompresjonsseksjonen. Fordi temperaturforskjellen mellom den nylig innførte ekstruderen og den innstilte temperaturen er for stor, og skjærvarmeeffekten ikke er åpenbar, avhenger det hovedsakelig av varmeringen for å gi en stor mengde ekstern varme. Derfor må varmeringen fungere uten å stoppe, så disse to seksjonene kalles varmeområdet. Varmen kommer hovedsakelig av den kombinerte virkningen av ekstern oppvarming og skrueskjæring, kalandrering og friksjon.
Etter at smelten har kommet inn i smelteseksjonen og doseringsseksjonen gjennom kompresjonsseksjonen, er den i utgangspunktet blitt myknet, og selv det er overskudd av "skjærvarme". Hensikten med temperaturkontroll på dette stadiet er ikke å ytterligere varmetilførsel, men å implementere "avkjøling" i tide når smelten er "over temperatur" for å overføre overskuddsvarmen.
Når smelten kommer inn i sammenløpskjernen og dysen, eksisterer ikke lenger skjærvarmeeffekten fordi smelten har begynt å endre seg fra spiralbevegelse med variabel hastighet til lineær jevn bevegelse når den når sammenløpskjernen. Når smelten når dysen langs den spesifiserte strømningsveien til sammenløpskjernen, vil den også forbruke noe varme. For å sikre at smelten beveger seg jevnt langs svalehalekanalen til dysen, er det nødvendig å supplere passende varme. Derfor er temperaturen på formen satt litt høyere, så det kalles "isolasjonsområde".